Det er på tide at vi vedtar et forbud mot Felleskjøp-caps. De som bærer disse, står for holdninger vi ikke kan akseptere.

Felleskjøpcapsere er stort sett bønder. Det betyr at de snylter på samfunnet. Det er vi skattebetalere som holder liv i dem. Ergo bør vi ha innflytelse på hvilke signaler deres klesplagg sender.

De forurenser jorda. Strør rundt seg med kunstgjødsel som dreper alt liv i vassdragene våre. Eller forpester lufta med å dekke jordene med gjødsel. Og skal de på Coopen, så står traktoren eller Mercedesen på tomgang. Ikke bra.

De bidrar til å avfolke distriktene. De som bærer FK-caps er stort sett “gubber” i verste betydning av ordet. De er motstandere av alt nytt. Man tenkte én tanke i 1990, den holder de på. Og ikke forsøk deg med fakta. Det preller av. Som vann på gåsa. Alle kjennetegn på fundamentalister, med andre ord. FK-fundamentalister.

Farlige er de også. Om høsten er det tettere med skytevåpen i FK-land enn i en dårlig organisert hær-brigade. Kaldblodig sniker de seg rundt i naturen og dreper søte små bambis og skogens konge. Kun for nytelsens skyld.

Og kvinnesynet deres kjenner vi godt. Uttrykk som “kjærringa” forteller det meste. Kvinnens plass er på kjøkkenet (og i senga) og skal tie i Felleskjøp-forsamlinger. Og skal de ut blant folk, bør de ha på seg et skaut.

Derfor er det viktig at vi forbyr denne formen for uniformering. Før det sprer seg i samfunnet. Før det sniker seg inn på skolen og gjør våre vergeløse barn til FKister.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Det var kuldegrader da jeg tuslet til postkassen i dag tidlig for å hente Aftenposten. Det tok ikke lang tid før varmen spredte seg i kroppen. Grunnen var en pensjonert høyesterettsdommer og hans bekjennelser.

“Det har vært rystende å erkjenne hva jeg egentlig har vært med på i kampen mot narkotika”

Og konkluderer med at det har vært en totalt mislykket strategi. Jeg anbefaler alle å lese intervjuet med Ketil Lund. Det inneholder også en historisk gjennomgang av hva krigen mot narkotika har kostet av lidelse og penger og hvor mislykket den har vært.  Men det er ikke første gangen at paragrafenes voktere har gått inn for avkriminalisering. Strafferettens orakel: Johs Andenæs gjorde det i 1995. Da sa han til Klassekampen:

“Det er ikke all uønsket atferd som egner seg til å bekjempes med strafferettslige virkemidler. Kan hende vil framtidens dom være at narkotikapolitikken har vært århundrets største feilinvestering i straff”.

Straffelovskommisjonen foreslo også avkriminalisering av eget bruk i 2002. Men politikerne takket nei. Det gjør de også oppskriftsmessig til Ketil Lunds utspill:

Å legalisere flere rusmidler vil føre til økt forbruk og dermed økte skader. Vår forbudslinje er vellykket med tanke på hvor liten andel av ungdom som bruker cannabis, sier Bernt Høie (H) leder i helse og omsorgskomiteen på Stortinget.

Det forklarer sikkert også hvorfor vi er på europatoppen i narkorelaterte dødsfall. Men det hadde vært interessant å vite hvor Høie har sitt faktagrunnlag fra. Å hevde at 40 års krig mot narkotika har vært vellykket må man nesten være politiker for å kunne hevde.

Men politikere skal gjenvelges. Og å gå inn for avkriminalisering er sannsynligvis ikke noen stor velgermagnet. Uansett hvor fornuftig det ville vært. Men man kunne f. eks. kikket litt på erfaringer fra Portugal.

Itillegg til politikere med hodet i sanden, så ligger også noe av forklaringen i en sterk departementsråd. Som har vært med å prege narkotikapolitikken helt siden Evangs dager som helsedirektør. Jeg har skrevet litt om henne tidligere.

Mitt håp er at Ketil Lunds ærlige selvranskakelse kan bidra til en debatt som utfordrer politikernes sementerte synspunkter. Narkotikapolitikken er for viktig til å overlates til våre folkevalgte alene. Det er på tide at vi innser at vi må endre kursen. Drømmen er at vi kan få til et bredt politisk forlik om en ny narkotikapolitikk mer basert på fakta enn følelser. Men forhåpningene er ikke store.

For ordens skyld. Avkriminalisering gjelder for eget bruk. Langere og bakmenn skal fortsatt straffes. Hardt.

Jeg har skrevet om temaet tidligere i disse postene:

40 års feilgrep
Kan spare 140 mrd på å legalisere narkotika

Under teppet

Det er også på sin plass å minne om at i morgen starter våre danske naboer med legeassistert heroinutdeling. Her snudde politikerne etter denne artikkelen i Berlingske Tidende. Det er i alle fall et forsøk på å gi de tyngste brukerne et mer verdig liv. Og jeg er sikker på at det finnes en “Linda” i Norge også.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Det er en alvorlig sak VG har avdekket på Asker og Bærum Sykehus.

Selv om avisen antyder at flere hundre pasienters liv kan ha vært i livsfare, eller at pasienter har mistet livet på grunn det som har skjedd, så vet vi ikke. Foreløbig er det spekulasjoner.

Det som er interessant er den handlekraft og aktive saksbehandling som skjer. Det er en jakt på den/de skyldige eller på syndebukker.

Allerede nå antydes det politianmeldelse. Noe som er selvsagt om det har foregått overlagte og bevisste feil eller endringer i pasientjournaler.

For andre som kjenner til sykehusdrift generelt og Asker og Bærum Sykehus spesielt, er ikke overraskelsen like stor. Man har ventet at dette kan skje, men det er ikke noe som er populært å varsle om.

Kanskje man bør se på hvilke krav til innsparing som stilles. Om sekretærstillinger som blir borte og der arbeidspressede leger må utføre sekretærfunksjonen selv. Med de muligheter for feil som det medfører. Kanskje det er en like sannsynlig årsak som at noen bevisst har manipulert journaler. Men en politianmeldelse passer noen bra. Spesielt den politiske ledelse. Det bidrar til at saken roes og man får den nødvendige tid til glemsel. Og slukker søkelyset for en periode.

En overlege ved Oslo Universitetssykehus, Ole Windingstad, tar bladet fra munnen og fyrer av en salve i dag:

Så er vi igang igjen.

Vet man noe sikkert? Nei.

Insinuerer man noe enormt? Ja.

Spillet er som det alt for ofte er: Det er utdelt tre roller: Offer, Helt og Drittsekk. La oss se: Offeret? Kreftpasienten som ikke får den oppfølging de skulle ha hatt. Ja. Flere ofre? Sikkert.

Heltene? De vanlige som melder seg selvsagt: Fylkeslege Petter Schou er på saken velkjent fra skandalen om ambulansen i Sofienbergparken hvor i kjent stil konkluderer friskt om drittsekkene for senere å vise seg totalt feil. Så er Helsetilsynet “tungt inne”. Helseministeren blåser opp saken som frykt for enorm skandale. Trykket øker. Og så: Superhelten Siv Jensen entrer banen og krever total gjennomgang. Ikke lite der nei.

Og drittsekkene? Noen ansatte har endret innkallingsrutinene. De må røykes ut, rulles i tjære og fjær, jages i gatene hvor de skal slås med stokker og pipes ut. Hurra. Saken løst!

Dette er for dumt.

All forskning om systemsvikt tilsier at den har sammensatte og komplekse årsaker. Dårlig og inkonsistent lovverk, dårlige rammebetingelser for driften av avdelingen som hastverk, for lite ressurser, feil bruk av ressurser, for dårlig internkontroll og generelt kvalitetsarbeid, budsjettkutt og så må man begynne å kutte noen svinger. Hele regimet med å helseforetakene, pengefokuset og lite politisk og faglig avklaring av hva som er viktigst og hva som mindre viktig. Og hva som skal gjøres når røde lamper burde lyse.

Dette er velkjent. Budsjettene skal holdes og ingen liker røde lamper. Varsling og lage problemer omkring å få jobben gjort er uønsket. Ingen ønsker å ”være et problem” så da later man som ingen ting, gjør jobben sin og risikoen utvikler seg til uheldige hendelser skjer. Som oftest med mange forvarsler som ble ignorert.

Det er ikke sikkert vi får vite hva som har skjedd her. Til det er interessene på spill for store og for mange som skal sikre sin egen rygg.

Ole Windingstad
Overlege Oslo Universitetssykehus HF

Hvis Windingtad har rett, blir kanskje saken løst ved å finne en syndebukk eller to. Til neste gang.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff. 

Dersom Norge ikke innfører datalagringsdirektivet vil landet legges åpent for all verdens kriminelle, med hovedvekt på de som driver med barneporno. Om man skal tro tilhengere av direktivet. Jeg har knapt sett noen andre argument, enten man er justisminister, nestleder i Arbeiderpartiet, leder i Politiets Fellesforbund eller statsadvokat i Eurojust.

Siste par ut i øvelsen ”Uten DLD blir Norge en fristat for barneporno” er stipendiatene ved UiB, juridisk fakultet: Bjarte Kvam og Birthe Taraldset, i denne kronikken i Bergens Tidende. 

Vi aner allerede i overskriften hvor dette bærer av sted: ”Fritt frem for barneporno?”.  Fulgt opp med et skikkelig stråmannsstandpunkt: ”Enkelte hevder  at det er så viktig å unngå datalagring at det ikke spiller noen rolle at samfunnets mulighet til å bekjempe kriminalitet reduseres”. Legg merke til at radarparet ikke viser til noen konkrete debattanter eller innlegg. Det kan ha sine årsaker. Sannsynligvis fordi de ikke finnes annet enn som stråmenn.

Jeg er motstander av datalagringsdirektivet. For 2 år siden tok jeg initiativet til et opprop mot DLD som har samlet over 12000 underskrifter. Jeg var også initiativtaker til organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet, der jeg nå sitter i styret.

Jeg har aldri tenkt i de baner som Kvam og Taraldset indikerer. Og jeg tror knapt jeg har møtt noen motstandere som mener det heller. Og forsøker å ta debatten uten de karakteristika som Kvam/Taraldset bruker: ”ekstremt polarisert, svakt faglig forankret – og til dels misvisende” En nyttig påminnelse også for de to.

Kvam/Taraldset etterlyser alternative metoder til å etterforske kriminalitet relatert til elektronisk kommunikasjon. Vel, som stipendiater ved juridisk fakultet, trodde jeg at de f. eks. hadde lest straffeprosessloven. Eks. § 210, § 203 og §216b – målrettede metoder for bl.a. frysning av trafikkdata tidlig i etterforskninen. Det viser at vi ikke er helt uten midler til å etterforske historiske trafikkdata. I den grad det måtte hjelpe etterforskningen.

Problemet når politet etterforsker barneporno er sjelden tilgang til trafikkdata. Det er politets tekniske og mannskapsmessige kapasitet til etterforskning som setter begrensningene. I en nylig avdekket sak i Bodø sa kriminalsjefen at de hadde så mye informasjon at de måtte gå sakte frem. I forbindelse med Enea-saken gikk etterforskningen så tregt at Karita Bekkemellem stilte spørsmål i Stortinget om politets arbeidsmetoder. Politioverbetjent Harald Skjønsfell i Kripos sa den gang at det omfattende bildematerialet gjør etterforskningen vanskelig.

Vi vet at  EUs datalagringsdirektiv ikke omfatter det som skjer på Microsofts chattesider, ei heller e-post med hotmail eller gmail-konto eller ip-telefoni via internett. De som ønsker det, kan veldig lett skjule sin identitet via en proxy eller anonymiseringstjeneste. Da blir det illusorisk å tro at bare man innfører DLD, så løser man politiets etterforskningsproblem. (Siste kjente tilfelle er trusselen mot Kongsbakken VGS i Skole, der trafikkdata endte i en server i USA og så langt umulig å avsløre.)

Men det er når stipendiatene omtaler våre forpliktelser i forhold til FN og barnekonvensjonen at det blir en smule interessant. For i en rapport til FNs menneskerettighetsråd har spesialrapportør Martin Scheinin bl.a. sagt ” – Den pågående bølgen av tiltak med bekjempelse av terrorisme som begrunnelse, bør møtes med en global erklæring om beskyttelse av data og privatliv. ” Og han nevner DLD. Som ifølge forarbeidene til, ble innført pga terroraksjonene i Madrid og London. Uten de to hendelsene hadde det ikke vært noe datalagringsdirektiv.

Det er også verdt å merke seg at ”den luftige ideologiske tilnærmingen” som mange av oss motstandere har til direktivet, støttes av blant annet Den internasjonale juristkommisjonen i Norge og Europa. I Norge ledes ICJ av ikke ukjente høyesterettsdommer Ketil Lund. Som med sin dype kunnskap om nettopp dette fagfeltet fra Lund-kommisjonen, er en sterk motstander av direktivet. Et annet styremedlem der, advokat Jon Wessel-Aas har skrevet utførlig om temaet på sin nettside: uhuru.biz.

Alle EUs datatilsyn er sterkt kritiske i tillegg til vårt eget. Personvernkommisjonen var også motstander av direktivet.

Og når det gjelder politiet, så bør det være et tankekors for Kvam og Taraldset at sjefen for Eurocop (European Confederation of Police) Heinz Kiefer sa følgende om direktivet:

“The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them”?

Ja, det er et dilemma at vi i avveiningen av proporsjonaliteten mellom å sikre politiet gode etterforskningsmuligheter og sikre den enkeltes rett til personvern, må gjøre noen valg. Det betyr ikke at vi som er motstandere av direktivet er følelseskalde mennesker som med åpne øyne godtar overgrep mot barn. Å registrere trafikkdata for alle landets innbyggere i tilfellet noen skulle gjøre noe galt, er ikke innenfor den proporsjonalitet vi kan akseptere.

Det er de samme samme overveielser som gjør at vi kunne avverget de aller fleste overgrep mot barn og partnere dersom vi hadde videoovervåket alle hjem. Opptakene kunne lagres og kun benyttes hvis det senere oppsto mistanke. Det er også et valg. Er man villig til å gå så langt? Spørsmålet er bare hvor setter Kvam og Taraldset grensen?

Hvor lenge vil de lagre trafikkdata?  Hvorfor ikke lagre innhold, fordi det er jo det som er kjernen i barneovergrepssaker. Det er datamaskinens ip-adresse man lagrer, ikke hvem som har brukt den. Det er mobiltelefonens lokasjonsdata, -nummer mv. som lagres,ikke hvem som snakket i den.

De troverdige alternativene til datalagringsdirektivet finnes allerede i dagens lovverk. Det man ofrer med datalagringsdirektivet er et alternativ til et godt personvern.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Å omtale NAV-reformen som en fiasko er kanskje en smule overdrevet. Men den bærer en del tegn på at den kandiderer til betegnelsen. Spesielt fordi de som bar barnet til dåpen, satte fosterforeldrene på tiltalebenken i forrige uke. Høringen var som høringer flest. Skuebrød.

Kritikken fra opposisjonen kunne ikke være for sterk. De hadde jo selv vært med legge premissene for oppdragelsen. Derfor måtte regjeringen finne seg i en passe dose kritikk, samtidig som man kunne begynne syndebukkletingen. Akkurat nå heter han Tore Saglie. Og lever et utrygt liv som direktør i Nav. Urettferdig eller rettferdig? Spiller ingen rolle.

Problemet er at det var feil folk som satt på “tiltalebenken”. Og feil folk som var “anklagere”.Samtlige politiske partier burde svart for seg. Og utspørrere burde vært ansatte og brukere. Da hadde det kanskje kommet noe fornuftig ut av det. Selv om jeg tviler.

Da kunne de f. eks. spurt om hvorfor et samlet storting mot to utvalgs klare råd valgte å slå sammen Aetat, Trygdeetaten og sosiale tjenester. Det skulle bli så mye enklere med bare én dør. Selv om det bare var 15% av klientene som brukte alle tre dørene. Politikerne i 2005 var manisk opptatt av supergeneralisten som skulle løse alle problemene. Men som pga politikerenes feilgrep skaper flere nye.

Det ble gjennomført pilotprosjekt i 15 kommuner og erfaringen var entydig i følge en av forskerne, Geir Møller:

- De kommunene som testet modellen som var slik Nav er i dag, måtte bare legge tanken fra seg. Den ble altfor stor og krevende, sier Møller.
Han ledet evalueringen av pilotprosjektene.
- Det var dårlige erfaringer med modellen. De viste at den er veldig ressurskrevende, og kompetansemessig er det vanskelig for de ansatte å strekke seg over alle fagfeltene de sammenslåtte etatene representerer, sier Møller

De dårlige erfaringene man hadde med testene da, er opp av dage de problemene vi ser i Nav i dag.

Møller og hans forsker-kolleger var en smule overrasket over politikernes neglisjering av resultatene:

- Rart de ikke tor mer hensyn til advarslene.

Et enstemmig Storting vedtok – til tross for advarslene – Nav-reformen i 2005, som innebar en sammenslåing av Aetat, Trygdeetaten og sosialtjenestene. Dette overrasket Møller.
- Jeg ble veldig overrasket over at Stortinget valgte denne modellen og synes det er rart at det ikke ble tatt mer hensyn til advarslene.


Møller forteller om en adskillig enklere modell som ga de beste resultatene.
- Den største effekten kom av at de ansatte fra de ulike etatene bare satt ved siden av hverandre. En samlokalisering kunne altså ha gjort mye, men en total sammenslåing er å gå for langt, mener han.

Men politikerene hadde ikke fått med seg at universalgeniet døde med Leonardo Da Vinci. Men de husker selvsagt ikke noe av dette i dag. Symptomatisk er følgende uttalelser:

Dette stiller Eva Kristin Hansen (Ap), som var saksordfører i arbeids- og sosialkomiteen da reformen ble vedtatt, seg uforstående til.
- Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som blir tegnet av situasjonen, jeg kan ikke huske at noen advarte oss, sier hun og legger til at Stortinget forholdt seg til den informasjonen som regjeringen la frem.


Og at Nav-reformen er for ekstrem, er hun ikke enig i. – Jeg synes egentlig ikke at vi har gått så veldig langt, mener Hansen

Når hun får hodet opp av sanden, så ser hun kanskje det samme som de fleste andre.

Professor og fastlege Steinar Westin, som var en av de som advarte mot reformen, har et godt bilde på situasjonen. Som han har hentet fra en kinesisk legende: At når du ser et økende antall druknende komme seilende nedover langs elva, kan du få fatt i flere livreddere. Men det kunne være en bedre idé å sende noen oppover langs elva for å se hvem som puffer dem uti.

Det er tid for våre politikere å gå oppover elven. Situasjonen er alvorlig. 1. mars skal en ny delreform på plass: Arbeidsavklaringspenger. De ansatte er redde for at det går til helvete. De mangler bl.a. datasystemer for å håndtere dette. I dag sliter man med 3 system. Det eldste visstnok tilbake til 70-tallet. Jeg hadde nesten glemt at man hadde dataløsninger da.

Siden 2007 har etaten utbetalt 980 millioner feil. Og det er bare 0,1% av pengene de har forvaltet. Da skjønner vi at fallhøyden er stor.

Og vi kan takke høyere makter for at vi har Nordsjøen full av muligheter til å glatte over fadesene. Tenk dere en arbeidsledighet på linje med Sverige behandlet av NAV. Nei, la oss glemme det. 

Etter å hørt noen av forklaringene fra høringen er jeg i tvil om våre folkevalgte forstår alvoret. Dersom NAV svikter ytterligere er hele velferdsmodellen vår i fare. Men først skal våre folkevalgte vise handlekraft og sparke en NAV-sjef og kanskje en statsråd. Det løser jo alt.

Jeg beundrer de ansatte i NAV og håper de holder ut slik at vi på tross av våre folkevalgte kan få reformen til å fungere. Noe annet vil være en katastrofe. 

Men det farligste er at mens det brenner i førsteetasjen, så skal en ny reform flytte inn i toppetasjen. Samhandlingsreformen. Den har alle elementer i seg til å bli en ny fiasko.

Snart kommer det nok en høring om NSB og jernbanetilbudet vårt. Som også skyldes årelange unnlatelsessynder. Ikke fra de ansatte, men fra våre politikere som ikke har fulgt opp ord med handling.

“Money talks – bullshit walks”

Men jeg tror det må litt galgenhumor til nå, så jeg leser litt om løsningen på 5080.no:
 ”Regjeringen leier inn frisører til NAV. – Folk må klippe seg og komme i arbeid.”

For de som er interessert i mer dybdekunnskap om reformen kan jeg anbefale nettsiden til Rokkansenteret som evaluterer reformen. Legg bort Stephen King. Her er grøss nok til alle.

Og vil man lære litt om unnfangelsen, kan masteroppgaven til Kaja Reegaard være interessant.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Symboler er viktige i Norge. Ofte viktigere enn realpolitikk. Bare du gjør de riktige, små tingene til rett tid, så kan du slippe unna med det meste. Jeg tror jeg knapt kjenner til andre land der symboler blir brukt eller misbrukt mer enn her til lands.

En som forstod hvor viktig symboler var for Ola Nordmann, var Kong Olav. Derfor satte han seg på trikken en søndag under oljekrisen i 1973. Men mandagen brukte han nok den bensinslukende Buicken han likte godt. Men det var det ingen som tok bilder av.

Derfor er vår statsminister et takknemlig bytte for VG i dag. Avisen liker dårlig at ikke Jens bruker symbolikken når han skal reise til København. Jens har tenkt praktisk. Han har mye på tapetet om dagen. Å lede landet er krevende. Og møtene i Kongens By virker så utstrukturerte at de er vanskelige å planlegge. Derfor valgte han å bruke privat jetfly. Feil svar. Privat jetfly kan Jens bruke hvor som helst og når som helst ellers. Men ikke til klimamøte i Kø-benhavn.

Vi er enkle mennesker. Vi må ha disse symbolene for å forstå at vi står overfor en klimakrise. Nå har Jens ødelagt alt. I morgen dropper vi bussen eller toget og tar bilen til jobben. Vi driter i kildesorteringen og kommer til å dusje ekstra lenge. Fortsette som før altså. Selv har jeg skrudd opp temperaturen noen grader i protest. Kan Jens så kan også jeg.

Vi er de siste dagers skinnhellige. Dette var det vi trengte for å få bekreftet at vi ikke trenger å endre våre vaner/uvaner. Så vi de fleste av oss bør sende Jens en vennlig tanke. Og ikke minst de 3 journalistene og redaksjonen i VG. Det er ingen som forstår hvor mye arbeid som ligger bak en slik story.

Selv har jeg en mistanke om at Danmarks nye utenriksminister Jonas Gahr Støre (Det har ikke rablet for meg, bare se her) og hans gode venn Al Gore har bidratt mer til å fyre opp klimaskeptikere. Med sin omtrentlige tallbruk i sin felles rapport har de kanskje ødelagt mer enn statsministerens privatflybruk. At ikke Al Gore klarer å plassere Støre i rett land, viser vel hvor tett sammen de har jobbet. Men Jonas og Al fløy rutefly. Så da så.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Det er ikke Torbjørn Jaglands skyld at generalsekretæren i Europarådet ikke betaler skatt. Eller har 4 tjenere og 1 sjåfør. Han arver et avtaleregime helt tilbake fra 1949. Så det kan synes veldig urettferdig at han kritiseres for dette. Ja, kanskje til og med en litt norsk variant av smålighet. Deler av dette er jeg enig i. Og at det er VG som leder an, bør ikke overraske. Jagland har aldri stått høyt i kurs i avisen.

Men, for det er noen men. For det første burde Jagland (og regjeringen) vite at dette ville kjent. Og for det andre at det måtte bli en debatt om temaet. Og det er vel typisk norsk å tørke skitt etter at den har nådd vifta. Finansdepartementet har i en stund visst at Jagland har fått jobben og samtidig visst at betingelsene er skattefrie, og burde derfor tatt fatt i saken da. Nå virker det litt panisk etterpåkloksk.

Norge har selvsagt fullt innsyn i Europarådets gjøren og laden. Vi betaler i år 38 millioner kr. til rådet. Noe som er en økning på 27%. At det økes så kraftig i periode der det drives aktiv valgkamp for en norsk kandidat, er kanskje tilfeldig. I tillegg til dette kommer 2 mill som Jagland har fått til å drive valgkamp for. Derfor kommer ikke dette som biodieselavgiften på miljøvernministeren. Ville man gjort noe med det, kunne og burde det vært tatt opp tidligere.

Men jeg vil dra en aldri så liten parallell. Jagland har akseptert avtaler som er “normale” for denne stillingen og som han ikke har bestemt selv. Vel og bra. Men da Eivind Reiten aksepterte avtaler for sin stilling som heller ikke var bestemt av ham selv, men av en kompensasjonskomite og et styre, så ble han gjenstand for en kritikkstorm av en helt annen styrke. “Honnørord” som grådig og egoistisk haglet. I ukesvis. Jeg hørte ingen politikere som den gang forsvarte Reiten med at dette var smålig kritikk, fordi han ikke hadde bestemt dette selv. Slik Martin Kolberg gjør for sin venn i dag.  Reiten avstod fra en del av opsjonen.

Som sagt, Torbjørn Jagland kan ikke få skylden for avtaleregimet. Så deler av kritikken er urettferdig. Han er bare pianospilleren. Men hans forsvar for den, virker noe umusikalsk. Pianoet burde kanskje vært stemt først.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Thor Erik Forsberg forstod sannsynligvis ikke hvilke mektige krefter han utfordret da han foreslo å avkriminalisere besittelse og og eget bruk av narkotika. Og da tenker jeg ikke på politikere. De er skremmende forutsigbare.

- Det er et totalt uansvarlig forslag som, hvis det blir gjennomført, vil eksponere en større del av ungdomskullene for narkotiske stoffer, og det vil føre til at det blir flere narkomane i Norge, sier Høyres Bent Høie.

“Forandre for å bevare” er Edmund Burkes kvintessens av konservatismen. Bevare meg vel for slike politikere som Høie, er mitt utgangspunkt. Hvor har Høie sin kunnskap fra. Hvor er empirien hans? Er det ryggmargsrefleksen som slår inn før hjernen?

Han kan f. eks. se til en amerikansk tenketank som vanligvis ikke står så langt fra Høyre: Cato Institute. De hadde tidligere i år en evaluering av det landet som har gått lengst i avkriminalisering av narkotikabruk, Portugal. “Lessons for creating fair and successful drug policies”

Fra rapporten:

The data show that, judged by virtually every metric, the Portuguese decriminalization framework has been a resounding success. Within this success lie self-evident lessons that should guide drug policy debates around the world.

Også BBCs reporter Claudia Hammond reiste tilbake til Lisboa i år. For å se hva 8 år med avkriminaliering hadde bidratt til. Du kan lese reportasjen hennes her.  Blant annet:

The secretary of state for health told me it has been a great success, with police figures suggesting that the use of every drug has either gone down or remained stable, apart from cocaine which has recently become fashionable.
In Portugal just 8.2% of people have tried cannabis at least once, compared with 42% in the U.S. But some argue that not enough figures are available to get the whole picture.

I Norge erklærte vi krig mot narkotika for 40 år siden. Karl Evang sto for utformingen av den første narkotikapolitikken. Karl Evang sa at hvis narkotika ble like utbredt som alkohol, ville vanlig samfunnsliv opphøre. De var rett og slett redde for samfunnsstrukturen. På den annen side. Dersom noen hadde introdusert alkohol i dag, hadde det blitt også blitt forbudt. I dag er det sosialt akseptert.

Hege Ulstein har en glimrende kommentar i lørdagens Dagsavisen: Null visjoner. Den anbefales. Men Ulstein tar feil på et viktig punkt når hun etterlyser helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsens engasjement. Hun roper på feil kvinne. I dette tilfellet tror jeg det er en mektig byråkrat bak ministeren som sier: Nei, minister. 

Det går en rett linje fra Karl Evangs straff og moral-linje direkte til topps i Helsedepartementet. Anne Karin Lande Hasle er departementsråd og øverste administrative leder. Hun var med og etablerte utekontakten i Oslo i 1970, men allerede året etter var hun på plass i Helsedirektoratet. Karl Evang ble hennes mentor.

Hun fortsatte under Torbjørn Mork som videreførte Evangs narkotikapolitiske linje og ble regjeringesn spesialrådgiver i narkotikaspørsmål i 82-83. Men da hadde hun allerede vært en viktig premissgiver for Stortingsprop 138 (78-79) om plan for økt innsats mot narkotikaproblemer, som hun utformet sammen med Ketil Bentzen.Etter opphold i FAD og Barne/Familiedept. var hun i 96-99 direktør for NOVA. I 1999 var hun tilbake som dept. råd i Sosial- og helsedept. (som senere ble delt).

Her ligger noe av nøkkelen til makten en deptråd kan ha. Fra 1999 til i dag har vi hatt følgende helseministre:
Dagfinn Høybråten
Tore Tønne
Ansgar Gabrielsen
Sylvia Brustad
Bjarne Håkon Hanssen (hvordan har det gått med gratis heroin?)
Anne-Grete Strøm-Erichsen

Om ministere kommer og går. Lande Hasle består. For all del. Hun er helt sikkert faglig dyktig. Men helseministre som kommer og går nærmest gjennom en svingdør får nok problemer når de kommer opp med forslag som ikke er i tråd med byråkratens og som den samme byråkrat har jobbet med i 40 år. Man blir en mektig premissleverandør.

Mektigere personer enn Thor Erik Forsberg har fått merke at vår narkotikapolitikk går ut på å straffe syke mennesker. Vårt juridiske tuntre, professor dr. juris Johs Andenæs  sa det slik til Klassekampen (30/1-95) :

“Det er ikke all uønsket atferd som egner seg til å bekjempes med strafferettslige virkemidler. Kan hende vil framtidens dom være at narkotikapolitikken har vært århundrets største feilinvestering i straff”.

I 2002 gikk straffelovkommisjonens flertall inn for å avkriminalisere eget narkotikabruk. 

Det fikk Bernt Høies tankemessige tvillingbror, daværende justiminister Odd Einar Dørum til å fastslå:

Avkriminalisering av narkotika er helt uaktuelt for denne regjering.

Og slik har det blitt. Nullvisjonen er helt riktig blitt til null visjoner som Hege Ulstein så dekkende beskriver det.Vi forsetter. Steady as we go. 40 års erfaring ser ut til å være ett års erfaring 40 ganger. Så spørs det om vi har en “Herse- og sorgbyråkrat” som overstyrer ministeren.

Debatten som har rast i Morgenbladet om legalisering av cannabis er også interessant i denne sammenhengeng:

Cannabis bør legaliseres
Tja til budskapet
Hva er verst
Vi trenger en ny narkotikapolitikk
Forførende forskningsformidling
Ja til nyanser
Kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel
Misforstått budskap.

Egne bloggposter om temaet:

40 års feilgrep
Kan spare 140 mrd på å legalisere narkotika
Look to Portugal
Under teppet

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Politiet droppet 1400 barnepornosaker. Ingen kunne pågripes på grunn av norsk datalagring. Det er det  dramatiske oppslaget i VG i dag.(Bare på papir, men Politiforbundet har en henvisning på sin hjemmeside) Kilden for oppslaget er Politiforbundets leder Arne Johannessen. At Johannessen har en tydelig agenda har ikke fått alarmklokkene til å ringe hos journalist Terje Helsingeng. Saken er også omtalt i flere medier bl. a. TV2.

Om det er en del av VGs kampanje for å få innført datalagringsdirektivet som får avisen til å være mikrofonstativ for Johannessen skal være usagt, men Helsingeng følger et gammelt presseråd. Aldri sjekk en god historie. Eller han har sjekket den, men velger å tie om det.

1400 barnepornosaker.
Hvordan kommer man frem til tallet? Johannessen viser til to saker. I den ene har man fått 709 ip-adresser. I den andre  “et tilsvarende antall ip-adresser”. Journalisten eller Johannessen har lagt sammen dette og fått 1400 saker. Det er svært usannsynlig.

I Norge bruker de fleste nettsurfere dynamiske ip-adresser. Avhengig av hvilken ISP (Internet Service Provider) man bruker, så tildeles man en ny adresse når man logger på nettet. Noen ganger kan man ha samme adresse i flere dager, hos andre får man ny adresse hver gang. Da sier det seg selv at dette ikke blir 1400 saker. I så fall måtte det være en nettbruker med fast ip-adresse. Kjeltringer opererer sjelden med faste ip-adresser. 

Det er mer sannsynlig at antall saker er nærmere 140 enn 1400. Kanskje enda færre. Det er selvsagt ille nok, men det gir selvsagt ikke den dramatikken som VG og Johannessen er på jakt etter.

Sakene
I VG står det følgende:

– I begynnelsen av oktober fikk Kripos oversendt tilsvarende antall IP-adresser fra brasiliansk politi etter at avsløring av et barnepornonettverk som utvekslet filmer om overgrep mot barn. I Spania ble 121 personer arrestert. I Norge ingen.

Denne saken var enkel å finne med ett enkelt Google-søk. Og jeg antar at de fleste aksepterer BBC som en god kilde.

The arrests, made over the past seven days, were part of a long-term operation which began in July last year with the help of Brazilian police.

Problemet for VG er at denne artikkelen er datert 1. oktober 2008. De 121 ble arrestert da, ikke i oktober 2009. Og da hadde altså aksjonen pågått siden juli 2007. Når da det norske politiet får ip-adressene i oktober 2009, så ville altså ikke selv 12 mndr. lagring av trafikkdata bidratt til oppklaring.Å skylde på manglende lagring av trafikkdata blir skivebom.

Den andre saken er ikke like lett å identifisere, så det er mulig at det er korrekt at den er fra juni. Men jeg går ut fra at VG sitter på så mye materiale at de kan bevise dette.Når de bløffer i den første, er bevisbyrden deres.

Men Arne Johannessen har mer på hjertet:

– Datalagringsdirektivet er ingen krenkelse av personvernet eller noen endring av dagens regelverk. Å hevde det motsatte er ren skremselspropaganda.

Arne Johannessen kan mye om skremselspropaganda. Sist han trikset med tall var da han påsto at 18 000 kriminelle, narkoselgende asylsøkere var id-løse. Og sjokkerte vår utenriksminister.

Det er en spenstig påstand å påstå at Personvernkommisjonen, ICJ (den internasjonale juristkommisjonen), Datatilsynet og EUs datatilsyn (Article 29 Working Party) driver ren skremselspropaganda. Skal jeg måtte velge mellom hvem jeg skal høre på, blir det ikke Johannessen.

Barneporno og pedofilsaker er beleilige å bruke for tilhengerene av Datalagringsdirektivet. Vi har friskt i minne, Aps nestleder Helga Pedersens “Om det bare redder ett barn, er det (datalagringsdirektivet) verdt det. Det vekker sterke følelser hos oss alle. Man klarer nesten å fremstille oss om er motstandere av direktivet som hjerteløse, på grensen til kriminelle. Men da må VG og Arne Johannessen være litt mer etterettlige. 

Det er riktig som VGs kommentator Frithjof Jacobsen skrev i går: “Det menes mye rart om DLD”. Spesielt i hans egen avis.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Arbeiderpartiet ønsker minst mulig debatt om datalagringsdirektivet. Det er vanskelig å tolke ulike utspill på annen måte. Først ute var Knut Storberget. I går kom partiets nestleder med følgende “gullkorn”:

– Det handler om å forebygge alvorlig kriminalitet, ikke minst barneporno. Redder vi ett barn, er det verdt det, sier Aps parlamentariske leder og parti-nestleder Helga Pedersen. 

Dette er hersketeknikk med følelser som våpen. Jeg blir litt skremt når en av landets presumptivt viktigste politikere argumenterer på et slikt nivå. Det blir fryktelig vanskelig å argumentere mot. Men ikke umulig.

Det skal skapes et inntrykk av at Ap er for datalagringsdirektivet fordi uten det, så vil det bli begått mange overgrep mot barn. Og vi som tilfeldigvis er motstandere blir da oppfattet som følelsesløse kynikere som setter våre egne interesser og personvernet over de stakkars barna.

Men det er et farlig våpen, Helga Pedersen har valgt seg. Ikke minst fordi det så lett kan vendes mot skytteren.

Datalagringsdirektivet ble ikke innført for å bekjempe barneporno. Direktivet ble innført fordi man pga terroraksjonene i Madrid og London, trengte et enhetlig regelverk for kommunikasjonsdata. For å bekjempe terrorisme og alvorlig organisert kriminalitet. Eller “serious crime” som direktivet omtaler. Et begrep som vi ikke har i norsk rettspleie.

Og hvis barnepornografi er noe av det verste som direktivet skal reddes fra, hvorfor er da strafferammen maksimalt 3 år? Faktisk lavere enn den som er satt for å kjøpe seg en hore. Hvis handlingen er så uhyrlig at det er nødvendig å overvåke hele befolkningen for å kunne drive effektiv etterforskning, hvorfor så lav straff, Helga? Og rettspraksis viser at det ikke er maksnivået som er vanlig.

Vi har jo tidligere sett at politiets kapasitet i barnepornosaker er av langt større betydning enn muligheten til å gjenfinne trafikkdata. Og at det ikke alltid går imponerende fort. Men dette kan jo politikeren Helga Pedersen bidra til å gjøre noe med.

Kripos har i tillegg bidratt til å redusere problemet kraftig gjennom sitt filtersystem. I tillegg er Kripos sterkt kritisk til opphaussing av overgrepstall. Og stiller kritiske spørsmål ved motivene for opphaussingen. John Ståle Stamnes, leder for internettgruppen i seksjon for seksualisert vold hos Kripos, sier følgende:

- Det er en vrangforestilling at det er tusenvis og hundretusenvis av nettsteder som distribuerer overgrepsbilder av barn. Det er ikke sant, hevder han.
Han mener at det er de ideelle organisasjonene som har skapt dette urealistiske bildet, og er av den oppfatning at det har fått stått uimotsagt altfor lenge.
- Hvorfor de opererer med så høye tall, kan man jo bare spekulere i, men det er vel ikke usannsynlig at de roper fordi de trenger penger.

Helga Pedersen velger også å overse at innføringen av datalagringsdirektivet faktisk har minimal påvirkning av oppklaringsprosenten. 0,006 prosentpoeng er vel ikke imponerende tall. Uansett hvordan de tolkes.

Men Helga Pedersens utsagn om at “reddes vi ett barn, er det verdt det” er interessant i større sammenhenger enn datalagringsdirektivet. Hvor vil hun sette grensen for hva som er verdt for å redde ett barn? Jeg går ut fra at vi kan redde de aller fleste barna dersom vi innfører videoovervåkning/romavlytting av alle hjem. I tillegg vil man bekjempe familievold. For å redde ett barn, så er det vel verdt det?

Helga Pedersen har bare trukket barneporno/pedofili-kortet fordi hun ikke har andre argumenter. Hun satser på å sette dld-motstandere sjakk matt med følelser. Men i sin iver glemmer hun at datalagringsdirektivet rokker ved fundamentale rettstatsprinsipper. Og at det i forhold til kriminalitetsbekjempelse ikke har den proporsjonalitet som kan forventes. Noe som alt er fastslått av den Internasjonale juristkommisjonens norske avdeling.

Arbeiderpartiet skyr debatt på andre kriterier enn følelser. Derfor er jeg stolt over å være en av initiativtakerne til den tverrpolitiske organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet. Tirsdag stiftes organisasjonen. Kanskje vi da kan få partiet på banen og diskutere prinsipper og ikke bare følelser.

Les også utvalgsleder Internasjonal juristkommisjon, Jon Wessel-Aas tilsvar til Knut Storbergets utspill:

Carl Christian Grøndahl har også blogget om samme sak.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.