Jeg skal innrømme en viss sympati for mastemotstanderne i Hardanger. I et svakt øyeblikk kan jeg nok ha tenkt å bli med på aksjon. Men de klarte å overbevise meg om å la være. Jeg er nemlig livredd for monstre. Norge er jo fulle av dem. Monstrene altså. For mastene som er planlagt bygget i Hardanger er med ett unntak, som alle andre master. Det betyr at jeg i en omkrets av 1 km fra huset, har mange monstre. Jeg vet nesten ikke om jeg tør å gå ut. I alle fall ikke etter mørkets frembrudd.

Nå skal ikke aktivistene ha all skyld. De har fått god hjelp av media (og noen pengesterke bergensere.) Men i motsetning til aktivister er mediefolk, journalister, kommentatorer og redaktører litt enkle sånn. La oss ikke derfor ikke dømme dem for hardt. Finner en av dem et fiffig ord er veien til ctrl+c og v, kort. Sånn var det også med aske-ord i alle varianter. En barnslig glede vi ikke bør ta fra dem. De har det jo så gøy når de holder på, stakkars. Sigve Indregard har forøvrig laget en lettfattlig pekebok til bruk for journalister. Journalister er heller ikke så stive i geografi. Noe dette monsteroppslaget i Dagsavisen med tilhørende kommentar i Sunnmørsposten, til fulle viser.

Men tilbake til Hardanger.

Paradoksene når det gjelder Hardanger, miljø, uberørt natur og turisme står i kø. Ja, de vokser til nesten monstrøse dimensjoner etter hvert som jeg tenker på dem.

Paradoks: Hardangerbro-monsteret
Er mastene monster, hva skal vi da kalle en bro med brohoder opp mot 200 m? Giga-monster?

Klikk  for større bilde. Ill. BT

Foto: Hardangerbroa.no

En liten flytur over anleggsområdet viser jo at dette handler om “minimale” inngrep i naturen.

Men dette forsvarer f. eks. Erna Solberg med klar logikk i DN 14/8. Det er et inngrep som er ønsket av lokalbefolkningen, så da så. Dessuten er det et godt distrikspolitisk virkemiddel, fordi det hindrer fraflytting fra f. eks. Eidfjord. I tillegg skal de lokale kommunene betale hele 147 millioner av egne (skattebetalenes) penger. Det er knapt et stort løft for kraftkommunene i Hardanger. Men midler fra konsesjonskraft utgjør det doble av kommunenes tilskudd. Men bilistene skal betale det meste.

Det interessante og paradoksale er at 70% av trafikken er ferie- og fritidstrafikk. Altså et større inngrep i det vakre Hardanger for at turistene skal komme enklere til å nyte naturperlen. Biltrafikk er jo så naturvennlig så.

At Erna Solberg forsvarer broen med nebb og klør er jo ikke så rart. Broen er hennes barn. Unnfanget i Stortinget i en sen kveldstime i 2006. Lars Sponheim må påta seg farskapet. Intermezzoet resulterte i to barn som de delte. Erna fikk Hardangerbroen, Lars fikk bybane i Bergen. Nå er det forresten ikke helt sant at det var et massivt ja til bro. De aller fleste ville faktisk ha rassikring om de kunne velge. Det kunne de ikke.

Paradoks: Cruisebåtmonsteret
Mange av turistene kommer til naturperlen Hardanger via sjøens bomaskiner, cruisebåter. På sin vei til de naturskjønne omgivelser spyr de ut forurensning. Bare ett av disse cruiseskipene slipper daglig ut like mye CO2 som 7% av den norske bilparken. I 2010 er det ventet 48 av disse inn til Eidfjord f. eks.

Arcadia ved kai i Eidfjord

I tillegg skal de fraktes i busser til attraksjonene og tidvis skaper det kø og problemer for andre turister. Og det stilles spørsmålstegn ved hvilken effekt det gir den lokale turistnæringen. Og paradoksene står også i kø. Cruiseskip kan bidra til kraftkrise om nye regler innføres. Men de kritiske røster kommer nok til å stilne fordi denne virksomheten er for viktig for reiselivet.

Paradoks: Oppdrettsmonsteret
Tidligere var det industrien i Hardanger som var bidragsyter til å forurense dronningen blant norske fjorder. Nå er industrien blitt borte og en turistattraksjon. Oppdrettsnæringen har overtatt.  Hardangerfjorden har en av landets tetteste forekomster av oppdrettsanlegg. Det er en milliardindustri. Men også en industri som bidrar til å forurense. I Hardangerfjorden slippes det ut 580 tonn løst nitrogen hvert år i tillegg til andre stoffer, viser denne rapporten. Og er i ferd med å gro igjen.
Noen hever stemmen og sier nok er nok, men blir nok ikke hørt. Men aldri så galt at man ikke kan gjøre noe positivt ut av det. La det bli en turistattraksjon. Skal vi se: Vi plasserer noen forurensende oppdrettsmærer i en av landets fjordperler og så gjør vi det til en turistattraksjon. Ikke dårlig. Det var dette med uberørt natur da.

Paradoks: Monsterattraksjoner
Man skulle jo tro at det Hardangers fantastiske natur som er det turistene kommer for å se. Av disse er Vøringsfossen på topp. Vøringsfossen er selvsagt regulert til kraftproduksjon. I sesongen sørger man for at turistene får den nødvendige ekstra spruten. Resten av året sildrer den. Og sørger for at kraften gjør hardingene rike. Eller mindre fattige enn naboene. Alt etter som. I Eidfjord ligger en annen av de største attraksjonene i Hardanger: Sima Kraftverk Folk vil faktisk se hvordan kraft blir produsert og beundre norsk ingeniørarbeid på høyt nivå. Men de vil kanskje ha seg frabedt å se hvordan den blir fraktet videre? Til og med en av dammene som tilhører kraftverket er oppført som attraksjon.Sysendammen. Det er den som sørger for vann til Vøringsfossen.

Som allerede nevnt så satser hardingene på å gjøre en annen forurensende og naturskjemmende aktivitet om til turistattraksjon. Som i Hardanger Akvasenter

Nå er forsåvidt ikke dette noe argument for å gjøre ytterligere inngrep i naturen. Men mer indisier på at Hardanger ikke blir tom for turister om man bygger en kraftlinje til. Fordi det finnes jo allerede kraftlinjer som krysser fjorden.

Hvis den uberørte naturen er det viktigste argumentet, burde vi kanskje også rive noen av de styggeste bygningene i tettstedene turistene må igjennom. Og bøndenes kulturlandskap. Nei, nå er jeg usaklig.

Men når vi kan gjøre kraftstasjoner, damanlegg, industrianlegg og oppdrettsmærer til turistattraksjoner, hvorfor ikke kraftmaster. Ikke monstermaster, men designmaster. Det kunne bli et nytt kulturlandskap. Vi har jo en haug med flinke arkitekter. Snøhetta, Lund Hagem, Niels Torp, Kristin Jarmund. For å nevne noen. Lag konkurranse. Kanskje vi kan få til noe som islendingene har fått til. Slik som disse mastene Choi+Shine laget for Landsnet:

Foto: Choi+Shine

Paradoks: Energisituasjonen
Men jeg savner en mer inngående debatt rundt utspillet til prof. Steinar Strøm (sic) Trenger vi virkelig denne utbyggingen? Er utbyggingen bare et ledd i å sikre Bergen strøm i en mulig krisesituasjon eller er den et ledd i Statkrafts eksportekspansjon? Hva med strømprisen? Er det riktig at vi skal ha en så lav strømpris som gjør at vi uten blygsel bygger hjem nr. 2 i fjellheimen eller ved sjøen med enda mer luksus og remedier enn hjemme. Og som vi ringer varm lenge før vi ankommer, for å ha det komfortabelt når vi kommer frem. Fordi strømmen er så billig. Men å bruke prismekanismen på strøm ville ikke selv et så markedsorientert parti som Høyre, drømme om. Men SV kunne. Men tør ikke de heller.

Kanskje vi kunne spart inngrepet. Ikke fordi det nødvendigvis ødelegger naturen, men fordi vi ikke trenger det?

Det eneste jeg vet er at dess mer jeg dykker ned materien, dess flere monstre ser jeg. Men ikke i form av master.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Etter at Bjarne Håkon Hanssens selvmål har preget barnehagedebatten en stund, diskuteres endelig saken. Men det er skuffende å registrere journalister og kommentatorers mangel på innsikt i saken. Spesielt overrasket ble jeg over debatten i går på Dagsnytt 18, mellom Dagsavisens Arne Strand og Aftenpostens Ola Storeng.

Arne Strand forsøker å gjøre dette til en venstre/høyre konflikt i god gammel stil. Det er for enkelt. Samtidig som han hevder at det i utgangspunktet var de idealistiske organisasjonene som ble invitert til “dugnaden” gjennom barnehageforliket. Det er heller ikke korrekt.

Hans påstand om at dette nærmest er en storm i vannglass og at saken ikke hadde blitt debattert uten BHHs inntreden er jo det rene tøv. Debatten var i gang, men PR-Hansens inntreden ble svært beleilig grepet av spesielt Arbeiderpartiet. Kanskje ikke uten grunn. Det er god grunn til å  tro at forslagene om utbyttereduksjon og verditilbakeføring ikke er noe Ap trykker til sitt bryst. Kan jo minne om hva Trond Giske sa i Odelstinget da Barnehageloven ble debattert i 2005:

Så går vi ikke sammen med SV når det gjelder begrensninger i mulighetene til – jeg forstår også fra mediene forbudet mot – å ta ut utbytte i private barnehager. Når det gjelder privatskolene, har vi et felles ønske sammen med regjeringspartiene, så lenge det varer, om å si nei til å ta ut utbytte fra private skoler. Det er fordi vi ikke har noe innslag av kommersielle skoler i den private skolesektoren foreløpig.

 Når det gjelder de private barnehagers arena derimot, har vi allerede der et ganske stort omfang av private aktører som har investert midler i barnehagesektoren, slik at situasjonen i utgangspunktet er annerledes. Vi tror at det midt i en fase hvor vi kjemper hardt for å få full barnehagedekning og for å få bygd ut flere barnehager, vil være svært uheldig å endre rammebetingelsene og skape ny usikkerhet, så vi er ikke med på det forslaget fra SV.

Dette er forøvrig i tråd med en tidvis relativt pragmatisk holdning i Ap når det gjelder privat vs offentlig eierskap. Derfor kunne nok Bjarne Håkon Hanssen med høy sigarføring gå ut og flagge at forslaget om å redusere utbyttebetaling og verditilbakeføring var håpløse vedtak. I trygg forvissning om at han ikke var alene i Ap om å mene det.

Så lenge Kristin Halvorsen var opptatt å få løfte hun gav om at hun ville gå av uten full barnehagedekning i 2007, var det greitt å ha de private med, uten begrensninger når det gjaldt økonomiske betingelser. De foreslo riktignok utbytteregulering i 2005, men visste nok at det var spill for galleriet. Private barnehager har vært helt nødvendig. Også for SV.

Derfor kan det synes som man innad i regjeringen har villet kompensere SV for alle deres nederlag, med en aldri så liten seier i denne saken. Ap kunne nesten ikke ta dissens på utbytteregulering og verditilbakeføring. Det ville ikke sett bra ut.

Dette er stridens kjerne:

Departementet foreslår følgende regler som begrenser adgangen til å ta ut verdier fra barnehagevirksomheten:

• forbud mot uttak utover rimelig avkastning på investert kapital

• rett for kommunen til å kreve at barnehager der driften opphører, skal betale tilbake verdier akkumulert ved offentlige tilskudd eller foreldrebetaling

• transaksjoner mellom barnehage og eier eller nærstående skal foretas på markedsmessige vilkår

I debatten glemmes ofte det største problemet. Verditilbakeføring. Selv om utbyttereguleringen kan ha problematiske sider, tror jeg den er enkleste å løse. Verditilbakeføring er verre for de fleste og denne er ikke nevnt i media eller debattene.

Grunnen til at den er verre, er ganske enkel. En kvinnelig gründer (de er i flertall) har f. eks jobbet tilnærmet i dag og natt i mange år for å skape arbeidsplasser og bygge opp noe av verdi for seg og sine, samtidig som hun har  vært nøktern og pløyd alt overskudd tilbake til bedriften. Fordi hun ikke har tatt ut utbytte så vil hun straffes ved et salg, fordi verdiene hun har bygget opp (ut over egne innskutte midler) skal tilbake til kommunen. Det nærmer seg ren konfiskering. Hvem gidder å bruke tid og krefter på sånt?

Hvordan det skal løses er også en gåte. Hvordan finner man igjen hva som er privat og offentlig i barnehagens balanse når man skal selge? Det er sikkert mulig, men hvilket kontrollregime skal til?  Det må jo være et paradoks for regjeringen at kommunenes representant KS i sitt høringsnotat går i mot dette:

KS ønsker at kommunene skal ha ansvaret for at det ikke blir utbetalt tilskudd i strid med reglene for offentlig støtte. Dette synes å være en mye bedre løsning enn å lovregulere uttak av verdier. KS vil dessuten peke på at den generelle konkurransen mellom barnehagene uansett vil begrense muligheten for å ta ut urimelig store verdier fra barnehagedriften i årene fremover

Regjeringen fremstiller det at noen svært få aktører har tatt ut et ganske stort utbytte som et så stort problem at de må innføre restriksjoner. Totalt er det tatt ut 80 mill i utbytte som utgjør 0,7% av samlet tilskudd.  Dette kunne de løst på en  langt enklere måte ved å stille strengere krav til kvalitet og lønns/pensjonsbetingelser i de private barnehagene.

Ikke for det. Kvaliteten ser ut til å være i orden. Både Epsi og Synovate konkluderer med at private barnehager gjør det bedre enn kommunale. I tillegg ser de ut til å være mer effektive. Så da så.

Det fremstilles som noe tilnærmet kriminelt å tjene penger i Norge. Spesielt når det gjelder velferd. Så da kan vi jo vente begrensninger for private sykehus, hjemmehjelpstjenester, fastleger, advokater oppnevnt av det offentlige etc. Listen kan bli lang. De får alle store tilskudd fra det offentlige.

Går forslaget igjennom vil vi se en tilpasning til regelverket. Lederlønninger i private barnehager går opp, spesielt der eier er engasjert i daglig drift. I tillegg kommer de store aktørene til å opprette eiendomsselskaper for å ta ut en høyere husleie.

Sannheten er at man ikke hadde kommet så langt med barnehageutbyggingen uten de private. De står for vel halvparten av alle plassene. Og fordi spesielt SV vil ramme noen ytterst få, er de villig til å sette dette i spill.

Jeg synes uttrykket “If it ain’t broken, don’t fix it” passer særdeles godt i denne saken. Barnehageløsningen vi har nå fungerer godt. Uten de private vil det ikke fungere. Hold fingrene av fatet.

Andre som har blogget om saken:
Paul Chaffey
Vampus
Are Slettan

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Bjarne Håkon Hanssen har fått mye pepper for sin opptreden i barnehagesaken. Han fortjener hvert eneste korn. Og da tenker jeg ikke i første omgang på den moralske fordømmingen og sorgreaksjonene fra tidligere kolleger.

Espira, landets største barnehagekjede, ønsker å påvirke regjeringens arbeid med å legge frem nye lover til finansierng av barnehager. De to punktene i søkelyset, er forslaget om utbyttebegrensning og verditilbakeføring ved salg av barnehager.

Om First House velges fordi Bjarne Håkon Hanssen jobber der, er vel relativt sannsynlig. Hans bakgrunn skulle tilsi at han hadde kjennskap til prosessen. Og skal vi tro Dagbladet hadde han det. Ikke minst at det fantes en viss uenighet om disse to kontroversielle punktene. Derfor ble strategien at man skulle forsøke å slå en kile i uenigheten. Splitt og hersk. Det ble det fremstilt som SVs forslag som ikke hadde full støtte i Ap. Det er stor sannsynlighetsoververkt for en slik analyse. Ap har ofte hatt et mer pragmatisk syn når det gjelder samarbeid med private og privates mulighet til å tjene penger.

Det er helt legitimt for et selskap som Espira å gjøre dette. De valgte bare feil rådgiver.

Fordi Bjarne Håkon Hanssen/First House (stryk det som ikke passer) ikke hadde dømmekraft til å forstå konsekvensene av kun en telefon til en partikolllega. Kontrollspørsmålet om hva som var det verste som kunne skje dersom dette ble offentlig kjent, ble tydeligvis ikke stilt. Eller noen har svart feil på det. First House solgte skinnet før pølsa var produsert. Bjarne Håkon Hanssen av alle, burde vite at du trenger ikke gjøre noe galt for å finne veien til avisenes førstesider.

Jeg ser at Are Slettan i NA24 anklager de rødgrønne for å utnytte Hanssen til å avspore debatten. Det er å snu saken på hodet. Takke f… for at de avsporer debatten. De ville jo vært enda større amatører enn First House om de ikke hadde gjort det. Men den som har virkelig har avsporet debatten, er deres tidligere partikamerat: Bjarne Håkon Hanssen. Ikke nødvendigvis fordi han har gjort noe galt, men fordi han har vært utillatelig klønete.

Espira må ha trodd at de skulle få en politisk tungvekter med innflytelse nok til å bidra til å endre beslutningene om utbytte og verditilbakeføring. Bak lukkede dører. I stedet sørget First House/BHH for at den smule uenighet som kan ha vært tilstede, forduftet. Plutselig gikk det prestisje i saken og nå er de rødgrønne tro og enig til Dovre faller. Det er så dårlig håndverk at man nesten skulle tro at BHH var leid inn av de rødgrønne.

Har Espira betalt 3500 kr. pr time som er antydet for BHHs tjenester, vet de nå hvordan det er å bli ranet på høylys dag. I tillegg til kostnadene av at forslaget med stor sannsynlighet nå gjennomføres. First House er nok ikke førstevalget deres lenger.

Personlig tror jeg de nye reglene er feil. Hvorfor er penger brukt til barnehager mer høyverdig enn penger brukt til veier. Skal Veidekkes aksjonærer få redusert utbytte eller skal verdien av selskapet ved salg reduseres for offentlige midler til veibygging? Men den debatten blir vi nok snytt for fordi Bjarne Håkon Hanssen satte ballen i eget mål. Og snart blåses kampen av.

Om moral, umoral, rett/galt og de etiske ved denne saken er også interessante, men det blir i en annen bloggpost.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Du vet du er i trøbbel når noen beskylder deg for å ha brukt av skattebetalernes penger. Det er aldri forbundet med noe positivt. Du kan som politiker gjøre mange tabber. Men når mediene bruker begrepet “skattebetalernes penger”, da er det alvor.

Normalt er det FrP som har vært den hyppigste brukeren. For å understreke umoralen i at politikere bruker penger på en måte som ikke partiet liker. Siden de i egne øyne er partiet for folk flest, føler de kanskje et ekstra ansvar Det sender signaler til vår moralske ryggrad (for de som måtte ha noen) om sløsing og det som verre er.

Derfor var det litt interessant da VG brukte “skattebetalernes penger”-vinkelen på Liv Signe Navarsetes coaching. Men samtidig var det pirrende nok at coachingen hadde referanser til Zen. Og ikke minst ordet “Zen”. Det var jo manna fra himmelen for ordsnekrerene i avisen. Jeg vil tro at det rullet multiordgasmer over desken med tanken på mulighetene. Og redaktør Oluf-zen gned seg i hendene. I agurktiden spiser fanden tzen tzen-fluer.

For å understreke alvoret og samtidig få lov til å være med på leken skrev politisk kommentator Frithjof Jacob-zen en kommentar på bloggen sin: “Suppe i zentrum”  Med moralsk patos og referanser til felleskapets penger. Sjelden har man lest en tynnere suppe av argumenter. I følge Jacob-zen burde Senterpartiet betalt regningen. Da blir det jo litt mindre felleskap fordi felleskapet bare finansierer 80% av Sps midler.

Og for virkelig å ta saken til et nytt nivå er det viktig å få en “pr-ekspert” til å fortelle oss hvor dumt vedkommende har oppført seg. VG har tydeligvis hatt en vanskelig jobb siden de endte opp med Jarle Aabø. Mannen har riktignok litt erfaring med kvinnelige politikere. Men her sauser han det sammen:

- Omdømmemessig fremstår det som ynkelig at en mektig statsråd leker med buddhisme, nyreligiøsitet og New Age. Det er rart at, unnskyld uttrykket, «ei skikkelig bondekjerring» som Liv Signe Navarsete trenger denne typen terapi. Dette er en suppe et sted mellom Snåsamannen og Märthas engleskole, sier Aabø i Aabø og co.

Kunder hos Aabø og co får jo håpe at Aabø har en noe mer kunnskapsbasert og mindre ignorant tilnærming til andre områder. Men det alltid moro å se “pr-eksperter” drite seg ut i full offentlighet. Men når det gjelder bruk av “felleskapets midler”, har faktisk Aabø litt innsikt.

Jeg synes det er flott at VG er opptatt av effektiv bruk av mine skattepenger. VG å sitt beste er en god avis. VG på dette nivået er pinlig dårlig. Vær så snill, velg sakene med omhu. Selv om jeg ikke er en stor fan av verken Senterpartiet eller Liv Signe Navarsete når det gjelder politikk, finner jeg VGs utspill bare dumt.

At en statsråd som er valgt til å forvalte millarder av våre felleskapets penger ikke skulle kunne bruke skarve 40 000 kr. på utvikling, er patetisk. Hun må gjerne bruke av mine skattepenger. Spesielt hvis det kunne få henne på bedre tanker mht kommunesammenslåing. Ja, bare to kommuner er mer enn nok til å forsvare “investeringen”.

Dagens Næringsliv har en langt mer edruelig tilnærming til Navarsetes coaching:

Skal kritikken mot Navarsetes bruk av skattebetalernes penger henge på greip, må alle offentlige organisasjoners bruk av penger på utvikling av sine ledere under lupen. Det kan godt hende det er modent for en debatt om kvalitet og innhold i lederutviklingsprogrammer generelt, men det er et ganske annet lerret å bleke.

Men når vi er inne på bruk av skattebetalernes penger, er jeg langt mer kritisk til at VG (og andre aviser) mottar indirekte statsstøtte ved at de ikke betaler moms. For VGs del utgjør det bort i mot. 200 mill. Det kunne det blitt mange “moment of Zen” av.

Dessverre virker det som om VG har en annen agenda enn felleskapets penger. For noen dager siden kommenterte Elisabeth Skarsbø Moen at Navarsetes temperament kunne være et problem i det rødgrønne samarbeidet. Og fikk kjapt benektelse fra samarbeidspartnere. Dette hindrer ikke at det gjentas på en heller infam måte i lederen i dagens avis:

“Dersom Navarsete ikke bestemt hadde avvist det, hadde vi vært tilbøyelig til å tro at hun søker råd mot det sterke temperamentet som hun er kjent for på godt informert hold”

Dette er slarv og intet annet. Det er en utspekulert måte å så tvil om en statsråds egnethet på. Men ikke minst er det ufint og feigt å bruke skattebetalerne som alibi i VGs “private” krig mot Navarsete. Vi har nok ikke sett siste akt. Avisen ber oss bruke tu-zen-tipset så her det nok mer i vente. Det bør være av langt bedre substans enn dette. Ingen statsråder uansett parti fortjener dette. La oss ta de for politiske standpunkt og gjerne dersom de grovt misbruker vår tillit. Navarsetes coaching er ikke i nærheten.

Oppdatert: Jeg kom over denne artikkelen av Edward de Bono og Robert Heller: Commitment: Zen and the art of managment. Til de av dere som tenker som Aabø.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

EU er for mange roten til all djevelskap som måtte vederfares vårt fedreland.

Nå er det EUs postdirektiv som truer med å legge landet øde. I alle fall om man skal tro på Dagsrevyen og Bergens Tidende.

Onsdag la Oslo Economics frem rapporten “Leveringsplikt på postområdet” 

En interessant rapport og ikke minst like interessant er det hvordan Samferdselsdepartementet utformer sin pressemelding.

Postdirektivet gjer leveringspliktige posttenester dyrare for staten

Ein ny rapport viser at innføringa av postdirektivet vil gjera dei leveringspliktige posttenestene dyrare for staten.

lyder overskrift og ingress.  Og leser man ikke særlig mer får mange bekreftet sine antagelser om at det mangehodede trollet i Brussel kommer til å tømme statskassa eller rasere posttilbudet i vårt lange og grisgrendte land. Men det er en sannhet med nesten bare modifikasjoner. For langt nede i pressemeldingen finner vi følgende setning:

Samstundes peikar rapporten på at den største auken i statleg kjøp av posttenester er uavhengig av direktivet. Dette skuldast marknadsutviklinga med fallande brevvolum.

Det gjorde meg nysgjerrig nok til å lese rapporten. I kortform så fremfører OE flere scenarier og ett av de er at dersom ikke staten femdobler støtten inntil 2,8 milliarder i året. Men EUs postdirektiv står for 322 millioner av disse 2,8 milliardene. 88% av subsidiene er det altså din og min manglende kjøp av post-tjenester i 2020, mens 12% skyldes EUs postdirektiv. 

“Posten skal fram heiter det, men mange nordmenn risikerer i framtida å få post bare ein dag i veka” Nyhetsanker Ingvild Bryn.

“-Posten får større konkurranse hvis EUs tredje postdirektiv blir gjennomført i Norge. Det viser en fersk rapport,” supplerte Knut Olsen

I innslaget sier reporter Erlend Kinn at: 

“Posten får større konkurranse hvis EUs tredje postdirektiv innføres. Dette vil svekke postens inntektsgrunnlag kraftig.” 

Dette er altså tull og tøys. Servert oss av seriøse NRK.  Det er ikke EUs tredje postdirektiv som er problemet, men at vi sender mindre og mindre post. Og det kan vi vel ikke skylde EU for?

Bergens Tidende er ikke særlig bedre. I en lederartikkel i dag i går, skriver avisen:

Problematisk postdirektiv

Også Posten må tåle omstillinger. Men EUs postdirektiv utfordrer det norske prinsippet om like posttjenester over hele landet. 

Dette er uredelig og journalistisk latskap. Redaksjonen i BT kan umulig ha lest rapporten siden dette er konklusjonen.

Posten har pga stadig fallende volum vært gjennom store endringer. Mange postkontor har blitt nedlagt som følge av dette og flere blir det. Vårt postkontor ble nedlagt for flere år siden. Og vi fikk post i butikk i stedet. Takk og pris for det. Nå kan jeg utføre post-tjenester i min lokale Kiwi-butikk frem til kl. 2300. Jeg tror helt sikkert at man finner kreative løsninger for fremtidens postdistribusjon. Men ikke skyld det på EU.

Det er trist når to store og seriøse medier som NRK og BT formidler fordommer fremfor fakta. Fakta er at det er vår manglende bruk av Posten som truer det fremtidige posttilbudet. Ikke EUs postdirektiv.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Det er en smått utrolig historie. Boligbyggelag er diskvalifisert fra å bygge omsorsgsboliger for den rødgrønne regjeringen. Fordi de ikke er en non profit-aktør. Boligbyggelag, boligsamvirke eller boligkooperasjon. Kjært barn har mange navn. Men det er uten tvil arbeiderbevegelsens ektefødte barn. vi snakker om. Og som nå slås ut med badevannet.

At de har problem med å forstå at de skal stenges ute,  er ikke rart. Ikke minst fordi det er flere kommuner som ønsker at boligbyggelag skal stå for utbygging av omsorgsboliger.

Profitt er tydeligvis et skjellsord i eldreomsorg, men akseptabelt når det gjelder barnehageutbygging. Der får private tjene penger både på å bygge og drifte barnehagene.

Profitt kommer av det latinske profectus som betyr fremgang. Og det “fremgang” eller profitt fra bedrifter, både privateide og statlige som har bidratt til å bygge velferdsstaten. Hadde Statoil vært et non profit-selskap eller hadde Statens pensjonsfond utland investert i non profit-selskaper, hadde det ikke vært mye å hente. Til eldreomsorgen.

Derfor er det ideologiske aspektet når det gjelder tilskudd til omsorgsboliger, vanskelig å forstå. Entreprenøren, snekkeren, mureren, maleren og elektrikeren kan alle regne med profitt på utbyggingen. Men ikke utbyggeren. Og hva er det som gjør Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Røde Kors eller Sanitetskvinnene til de beste utbyggere av eldreomsorgsboliger? At de ikke skal tjene penger på det?

Hvis det er et så stort problem for regjeringen, så kan man f. eks.skille mellom drift og utbygging, selv om jeg har store problemer med å se den prinsipielle eller ideologiske forskjellen i å tjene penger på bestemor kontra barnebarnet. Men når realitetetene inntar Helse og omsorgsdept. og mangelen på omsorgsboliger øker, vil nok ideologien vike for fornuften.

Akkurat nå minner departmentet mer om hvordan Einar Førde beskrev oss sunnfjordinger:

Vi burde gjere han til folkehelt, han sunnfjordingen som vi kan møte i dei rette strøk av landet. Det er han som seier: “Eg er heilt uenig i alt du seier. Kva var det du sa forresten?”

Heldigvis finnes det private “profitører” som tar saken i egne hender. Uten profitt.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

En garanti er en garanti. Helt til den møter en politiker. Da blir den noe helt annet. Den ender ofte opp som en god bortforklaring.

Store Norske Leksikon definerer bl. a. garanti slik:

garanti – kausjon. I alminnelig språkbruk og i handelslivet har ordet oftest samme betydning som kausjon; også i lovspråket, særlig på forvaltningsrettens område, ser man ikke sjelden garanti brukt på denne måten (kommunalgaranti, statsgaranterte banker osv.)

garanti – jus. I formueretten taler man om garanti når en av partene i et kontraktsforhold står inne for visse omstendigheter som har betydning for kontraktens oppfyllelse, slik at han må betale erstatning, finne seg i at kontrakten blir hevet osv. dersom de nevnte omstendigheter ikke foreligger. En selger står inne for at han eier salgsgjenstanden, eller at den ikke har skjulte feil eller mangler. Ved salg av maskiner avgis ofte garanti for et visst antall år, dvs. et løfte om at salgsgjenstanden skal repareres eller erstattes med en ny, hvis den går i stykker i dette tidsrommet, uten at det skyldes uforsvarlig bruk

Man taler i kontraktsretten undertiden om stilltiende garanti, skjønt forholdet egentlig er at rettsvirkningen av en slik «garanti» følger direkte av den objektive rett. I forsikringsretten brukes garanti særlig om forsikring mot tap ved underslag av betrodde midler, men undertiden også om det som vanligvis kalles kredittforsikring, dvs. kausjon i form av forsikring.
Garanti brukes i statsretten dels om de bestemmelser i et lands forfatning som tar sikte på å verne individet mot overgrep fra statsmakten, f.eks. Grunnlovens §§ 96, 97 og 105; dels brukes uttrykket om det strafferettslige ansvar som kan gjøres gjeldende for Riksretten overfor personer i de høyeste statsstillinger (konstitusjonelle garantier). Ellers har man under parlamentarisk styresett politiske garantier i form av spørsmål, interpellasjoner og mistillitsvota.

garanti – handel med varer/tjenester. Garanti benyttes i betydningen «sikkerhet for at varen fungerer i en angitt tid fra den blir anskaffet», for eksempel kjøp av bil med tre års garanti, hvilket medfører at selger/produsent dekker eventuelle reparasjonskostnader innenfor det angitte tidsrommet. Garantibestemmelsene fastsettes av vareprodusent, eventuelt selger og kan ikke gi kjøper dårligere betingelser enn hva forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 tilsier (se forbrukerkjøp).

En jurist kunne sikkert rota til det bildet ytterligere. Derfor gidder jeg ikke å spørre noen.

Jeg er vant til at en garanti betyr noe. Som regel har jeg møtt på garantier i juridisk forstand. Noen ganger i forbindelse med firmaet. Men også privat. Det har lært meg at garanti forplikter og at det har konsekvenser å om man ikke oppfyller en garanti. Ofte store konsekvenser. For en del år siden måtte vi innfri en bankgaranti med en del nuller på. Det var tøft. Men en garanti er en garanti. Alternativet til å innfri var verre.

Når jeg har garantert levering forventer kunden at jeg leverer som garantert. Hvis ikke kan det i verste fall koste meg et kundeforhold. Eller dagbøter. Uansett, det får konsekvenser.

For politikere har tydeligvis ikke garanti samme betydning. Det får i alle fall sjelden konsekvenser. Fordi det er alltid noe med liten skrift. En garanti med forbehold. Hvis, så fremt, i fall….. Du milde måne for en gjeng.

Hvorfor bruker de garantier når de ikke mener det? Er det fordi de vet at de bløffer når de lover noe. Derfor må de ta litt ekstra i. “Nå mener vi det i alle fall, det garanterer vi”. Dessverre devaluerer våre politikere betydningen av en garanti. Men ikke la deg lure av det. Det er bare politikere det ikke får konsekvenser for å bryte en garanti. Det gjelder ikke deg.

Kan de ikke kalle det noe annet. Målsetning. Ambisjon. Whatever. Vi tror ikke så veldig på det allikevel.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Tilsynelatende går det på skinner i Høyre om dagen. Meningsmålingene peker oppover, så da gjør vel ikke ledelsen så mye galt? Men det ulmer i organisasjonen. Grunnen heter Datalagringsdirektivet.

Høyre skal ta en beslutning bare de får nok kunnskap, sier ledelsen. Men stortingsgruppa hadde kunnskap nok til et ja i september 2009. Og kunnskap nok til et ja i forrige stortingsperiode. Det ser nesten ut som om partiet får mindre kunnskap dess lenger tid det går.

Jeg tror mange av Høyres velgere (inkludert denne)  fikk sin intelligens kraftig fornærmet av Jan Tore Sanner i dagens Politisk kvarter. Der han la frem sitt beste prokuratorknep for ikke å realitetsbehandle DLD på det kommende landetsmøtet. Partiet skal gjennomføre sin egen høring. Og den blir belelig nok ikke ferdig til landsmøtet.Tenke seg til. Egen høring 6 mnd etter at regjeringen satte i gang sin og der svarene forelå forrige mandag.

Per Arne Bjerke avslørte narrespillet og hadde Sanner vært i stand til det, burde han rødmet eller blånet. Det var en usedvanlig pinlig seanse.

Ledelsen i Høyre velger å overse partiets organer på en så eklatant måte som i saken om DLD i håp om at beslutningen skal kunne tas av en engere krets i partiet. Det tyder på at de har mistet en anelse bakkekontakt i den blå ballongens himmelferd.

Selvsagt har et parti som Høyre kunnskap nok til å la landsmøtet ta beslutning om DLD. Hvis ikke står det dårlig til med det gamle kunnskapspartiet. Men ledelsen er livredd for resultatet. Det er nemlig ikke sikkert at de ville få flertall FOR direktivet.

Derfor kan det smelle en tidsinnstilt bombe på landsmøtet. Det er mange som har sett seg lei på ledelsens og stortingsgruppas maktspill og som mener at datalagringsdirektivet er en dårlig sak for et parti som bør sette hensynet til personvern og integritet høyt. Skjer det, kan ledelsen takke seg selv. De får som fortjent.

Jan Arild Snoen har en god kommentar om renkespillet. Det samme har partiets L’Enfant terrible i denne saken: Vampus

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Politiforbundets “Severin Suveren”, Arne Johannessen er sur fordi noen har bestemt seg for å være motstandere av datalagringsdirektivet. Inspirert av den tilstundende påske og pugging av fjellvett-regler, mener han at det er ingen skam om Frp snur i synet på direktivet:

“Politiets Fellesforbund har reagert på den politiske prosessen i denne saka. Mange parti, også Frp, har vore heilt ope på at dei bestemte seg lenge før høyringsdokumenta vart sendt ut. Kva er då vitsen med ei høyring? Høyringar er eit god verktøy i demokratiske prosessar. Då kan dei som skal ta ei avgjerd, få innspel og fakta frå dei som sit med førstehandskjennskap om effektar og konsekvensar av dei ulike standpunkta.”

Problemet er at noen av de som mener de sitter med “førstehåndskjennskap” ikke går av veien for en bløff eller to. Som Arne Johannessen. Som flere ganger har påstått at det som skal lagres dersom direktivet innføres er det samme som i dag. Som du kan lese her og her. Det hjelper ikke at Datatilsynet i mellomtiden forsøker å øke Johannessens kompetanse. Hvis det er dette Arne Johannessen mener er “fakta”, så bør vi ikke lytte til ham.

Arne J. har jo konkludert for lenge siden, på tross av lavt kunnskapsnivå om direktivet. Så blir det spennende om PF og Arne Johannessen snur når de får innspill og fakta fra andre med kunnskap om effekt og konsekvenser. Det er ingen skam å snu, eller alternativt grave seg godt ned.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

De siste dagene har Kripos godt assistert av Aftenposten drevet en svært høylytt kampanje for datalagringsdirektivet. Med en tilnærmet bevisstløs journalist, Robert Gjerde, som assistent, har man i fått både forside og sentrale oppslag. Uten sjenerende, kritiske spørsmål. Panikken brer seg tydeligvis i HK på Bryn.

“Kripos-ledelsen går nå for første gang knallhardt ut og argumenterer høylytt i en sak som skal avgjøres av regjering og storting. Tidligere har Kripos og norske politietater nøyd seg med nøkterne høringsbrev.”

Det forteller i hvilken grad av koma, journalist Gjerde befinner seg i. Jeg foreslår at han starter med noen googlesøk. Eller han kan søke i egen avis. Kripos og andre politietater har definitivt vært på banen lenge. Og høylytt. 

At Kripos argumenterer for sitt syn, synes jeg er bra. At det ikke vil vente på høringsnotatet de skal levere innen 12. april, er også greitt. Det er måten det skjer på, jeg reagerer på. For først kjører de knallhardt på å få datalagringsdirektivet innført. For i neste artikkel kritisere de begrensningene som er foreslått. 

I artikkelen på lørdag (som ikke ligger på nett), går nestsjef Ketil Haukaas knallhardt ut mot regjeringens forslag om at tilgang bare gis i straffesaker med rammer over 3 år og ved overtredelse av særskilte straffebestemmelser. Helt uten forståelse for at når alle trafikkdata og lokasjonsdata i samfunnet skal lagres for en gitt tidsperiode, så må det være strenge regler. Av hensyn til personvernet. Det er også verdt å merke seg at Metodekontrollutvalget foreslår strengere regler i sin rapport. 

Om man ikke visste bedre, kunne man tro at datalagringsdirektivet ble innført for å bekjempe barneporno og overgrep mot barn via nettet. Det er nesten uten unntak det eneste argumentet som fremføres. Enten det er Helga “bare vi kan redde ett barn, er det verdt det”-Pedersen eller politiet. Ja direktivet skal også brukes til å finne mulige overgrepsofre slik at politiet kan få fortalt dem at den 14 årige jenta de trodde de onanerte foran, i virkeligheten er en eldre mann. Det har aldri direktivet vært ment for. 

Bare for å friske på hukommelsen. Direktivet ble innført etter terroraksjonene i Madrid og London. For å virke mot terrorismen og “serious crime”. Ett utrykk som ikke er definert i Norge. 

Ett svært interessant poeng som kommer frem i artikkelen i Aftenposten er følgende: 

I en fersk Kripos-undersøkelse, som vil bli vedlagt Kripos’ høringsbrev i saken, fremgår det at politiet i 2008 ba om trafikkdata i 50 prosent av alle alvorlige straffesaker (drap, grove ran, grov narko, voldtekt, overgrep mot barn)  

– I 80 prosent av disse sakene hadde trafikkdata stor betydning for etterforskningen. Og dette er data som ikke kan erstattes gjennom andre metoder, sier han. (Kripossjef Humlegård, min anmerkn)

Dette skal bli interessant å se tallgrunnlaget på. Siden tallene er fra 2008, er det rart at ikke Metodekontrollutvalget som la frem sin innstilling i 2009, har hatt tilgang til disse. Utvalget konkluderer nemlig:
(punkt 10.2.7)

Ifølge svenske myndigheter leder slik teleovervåking til inngripen overfor mistenkt i ca. 50 prosent av sakene der metoden brukes. Den tyske undersøkelsen hevder at trafikkdataene var nyttige i etterforskingen i 40 prosent av sakene som ble analysert, og ble fremhevet som en viktig metode av 63 prosent av intervjuobjektene. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at trafikkdata må antas å ha betydning i minimum 40 prosent av de sakene de brukes.

Det er dessverre grunn til være tvilende til utsagn, også fra Kripos. De har i likhet med Politiforbundets Arne Johannessen, forsøkt å avdramatisere hva direktivet innebærer. Noen eks.

Nestsjef Ketil Haukaas i en debatt arrangert av Civita i 2008.- Se videoen det linkes til der Haukaas viser til at direktivet ikke bringer noe nytt. Han underslår at direktivet pålegger langt mer lagringsdata enn idag.

I advokatbladet nr. 3-2009, sier politiadvokat i Kripos Trønnes Hansen: 

Trønnes Hansen mener at datalagringsdirektivet i praksis ikke vil innføre så mye nytt. Uten direktivet vil politiet i utgangspunktet ha de samme mulighetene som i dag, men dette er i ferde med å endre seg sa Trønnes Hansen. Han viste til at informasjon om hvem som er oppringt, dato, tidspunkt og varighet, samt lokasjon (basestasjon) lagres av de fleste for faktureringsformål, normalt i 3-5 måneder.

 Dette er enten en ren bløff eller mangel på kunnskap om direktivet. I samme gate er politiforbundets Arne Johannessen. Som til tross for at det blir påpekt, fortsetter bløffen sin om at direktivet ikke pålegger mer lagring enn i dag.  På PFs hjemmeside 20.11.2009 skriver Arne Johannessen:

Det er også nøyaktig den same informasjonen som vert lagra i dag, som skal lagrast dersom datalagringsdirektivet vert vedteke. Den einaste skilnaden er at data skal lagrast over lengre tid.

Nå skal tvilen komme tiltalte til gode. Det er mulig at Arne Johannessen så sent som i november 2009, ikke hadde lest direktivet. Men 5 dager senere får Johannessen svar på tiltale fra Datatilsynet som viser til at direktivet pålegger langt mer omfattende lagring. Fra PFs hjemmeside 25.11 

Det går ikke mange dagene før Arne Johannessen gjentar påstanden sin og løgnen. Og nå kan det ikke være tvil. Arne Johannessen lyver. Og vi kan undres på motivasjonen for løgnen: 8. 12. 2009 skriver han bl. a.

 I høve til situasjonen i dag vil innføring av datalagringsdirektivet berre gjera ein skilnad: data vil verta lagra i lengre tid. Direktivet krev frå seks månader og inntil to år.

Det skal han ha. Han gjør ikke noen forsøk på å skjule løgnene sine. Og det er ikke første gangen.  Så kan man jo undres over hvorfor både han og representanter for Kripos har så stort behov for å bagatellisere direktivet. Hva er de engstelige for?

Jeg forstår at politiet vil ha tilgang til trafikkdata. Jeg forstår også at trafikkdata kan være viktige i etterforskningen. Selv er jeg tilhenger av lov og orden. Innenfor visse rammer. 

Jeg er selv ekstremt lovlydig. Har ikke fått en bot noen gang. Selv etter mer enn 30 år med sertifikat har jeg ingen fartsbot eller forelegg (noe som til dels skyldes flaks, må innrømmes), så det er ikke mitt kriminelle sinnelag som gjør meg til motstander av direktivet. Og det er fullt mulig å regulere dette området uten å vedta DLD. 

Umiddelbart vil man synes at et samfunn fritt for kriminalitet ville vært flott. Mon det? I det samfunnet ville jeg ikke bodd. Det vil innebære ett kontrollregime som jeg ikke vil være en del av. Det ville rokke ved vårt liberale rettssystem. Som innebærer at vi aksepterer at skyldige går fri, fordi vi bl. a. har en regel om uskyldspresumpsjon. DLD snur dette på hodet. Man mistenker alle og lagrer derfor alles trafikkdata og lokasjonsdata. Ikke bare den mistenktes. 

Vi har aldri vært og kommer ikke til å bli en kriminell frihavn om ikke direktivet innføres. Når politiet driver skremselsepropaganda med det som utgangspunkt, bør de kanskje se litt nærmere på egne holdninger. Kanskje det er en større fare enn manglende trafikkdata? De kan starte med å lese Riksadvokatens rapport om Lommemannsaken. Noe av det som ble funnet: 

• Etterforskningen var  mangelfull
• Alle 166 saker som er kontrollert ble henlagt ved lokal etterforskning. 
• Barna ble i liten grad sett og hørt. 
• Organisering ved politidistriktene mangelfull
• Etterforskningen har lav status og har store arbeidsbelastninger

Denne historien fra en mor, forteller ganske mye:

”Da forsøkte hun og hennes mann å ringe politikammeret for å anmelde saken. Politiet syntes ikke det var viktig nok, og var ikke interessert. Mandag morgen ringte mannen hennes lensmannskontoret. De syntes heller ikke saken var viktig nok til å ta imot en anmeldelse. De sa at de ville ringe tilbake, men det gjorde de ikke. Mannen hennes ringte tilbake flere ganger, men det var ingen som hadde tid til å snakke med han. Ca kl 15 reiste han selv innom lensmannskontoret fordi han syntes hendelsen burde anmeldes. Da hadde heller ikke politiet tid fordi de skulle hjem. De hadde heller ingen interesse av å snakke med fornærmede. 

To helger etter hendelsen hoppet deres lille valp gjennom hekken og på en dame i nabohuset, mens vitnes datteren passet på den. Samme kveld fikk hun og familien besøk av to uniformerte tjenestemenn som ba om å få snakke med vitne og skrev anmeldelse i saken. Da hadde de tid. Dette var hennes første møte med politiet og det opprørte henne og gjorde henne utrolig sint. Hun følte seg utsatt for en ekstrem forskjellsbehandling. Etter dette var hun rasende på politiet og syntes at de gjorde en slett jobb. “

Datalagringsdirektivet er et skritt på en vei der vi tror at mer kontroll gir mindre kriminalitet.Det er en illusjon. Og faren for “slippery slope” er tilstede. En liten visitt til Sverige viser dette. 

I desember ble FRA-loven som gir militære etteretningsmyndigheter mulighet til å spane på trafikk som går i kabel. I realiteten telefon- og internett-trafikk. Og som også omfatter mange nordmenn siden ISPene har servere i Sverige. For noen dager siden kom nyheten om at også politiet skal få tilgang til denne trafikken. Etter bare 3 måneder.  Og i den sammenheng kom jeg på en uttalelse Rune Fløisbonn i Kripos kom med på et debattmøte om personvern i regi av Polyteknisk forening 3. februar 2009.  

FRA-loven gir militære myndigheter i Sverige mulighet til å overvåke IP-trafikk som går ut og inn av Sverige, sa Fløisbonn, inklusive en del norsk IP-trafikk som går gjennom Sverige. Samtidig tror jeg at vi skal være nokså klar over at det ikke er mulig å se på alt når man overvåker slik trafikk. Jeg tror heller ikke at det har noen særlig praktisk betydning i forhold til politiet. Det er ikke noe samarbeid mellom militære og politiet.

Det blir det nå. Selv om dette gjelder FRA-loven og ikke DLD, så viser det med all tydelighet at forutsetningene endres svært fort. Vi er ved et point of no return når det gjelder DLD. Vedtas direktivet, har vi ingen kontroll med hvordan EU vil utvikle det. Da må vi ta i mot det som kommer.  Derfor bør vi stoppe det nå. 

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Vox Populi.  Her kan du abonnere på innleggene hans.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.